Poezi
“Kafe me Kryeministrin”
Kafeja e mbarimdites
ne barin e ri te qytetit,
me rrembejne tingujt muzikore
dhe ullishtet qe derdhin gjelber
Pij kafen une,
jodin mbremesor ne kupe,
dashurine e casteve
rrekllej me fund
qyteti i kalter mbi Adriatik,
pa buje, lajle- lule, xhingla,
i thjshte si e verteta eshte,
i mbytur gtrendafilash…
me leber bujare, pa cmire,
rene prej qiellit si grup yjesh:
buzeqeshja ne buze mbire,
gezimi u shndrit ne sy,
me ta shpesh ngreme dolline
ngulur qyteti dikur,
ne vendin sa patkoi i kalit,
ne shtize hekuri valevitet flamuri
ngritur nga dora e I. Qemalit…
ja, kesaj mbremjeje, i dalledisur,
kafe pi me nje kryeminister.
