Eqerem Canaj:Kur zbret pranvera”


Kur zbret pranvera”

Poezi

Dimri heq pallton e zeze, inatit nxehur,

fill pasi token mbulon me carcafin bore,

inatet e motit njerezia qetesisht pritur,

sic ati i lenguar nje cast jeten nderron,

keshtu dhe bregu, lumi, pylli, lendinat,

te cilet ndjejne se dimri qafen po thyen,

lukunia e ujqerve po gogsijne ne korije,

nen borane zhishkat shkethin nervat…

toka e ngrire, ardhur ngadale si bukevale,

dhe perroi i shamates e treti prevesin,

uji i kalter pershkon prrosken si ngjale,

cel manushaqja, lajmetare e pranveres.

Ketu buze Adriatikut ku jam ngulur une,

detin e lodhur duket se e ka zene gjumi,

packa, valet m’i lajne kembet me shkume,

pranveren ma sjellin te artat rreze dielli.

Jane edhe femijet, engjejt e mrekullive,

tek vrapojne me lulu ne duar per nenat,

per festen e madhe kete dite pranvere,

mesuesit e driterise buzedetit lene gjurme

qyteti im bregdetar, sot i nje lloji tjetre,

ka ndryshuar ngjyre, zakon, ligje, kenget,

si natyra qe s’ruajti dot fytyren e vjeter,

guguftuve mbi pishe u kane ren pendet

lojrat e moteve qytetaret i kuptojne vone,

cka mberrijne sipas bemave te universif,

i lodhur terbimit, dimri heq pallton e zeze,

nuk shtang marsi, po derdh pranveren.

Vlore, 08,03,2023.