Dikur,shkelqeje me shume banor..
Sote i rrudhur,nga malli renkon…
Femijet qe i linde,muarren arratine…
Te “gezojme” ndryshimin,te fshin lavdine…
Me pak buke,uje e kripe,ty bir Nena te kishte prane…
Mplakur,gjithe rrudha,lote,per femijen digjet i shkreti xhan…
Veshet i zhurmojne,dikush po trokete ne porte…
Nxiton ta hap…por asnjeri,syte qajne,rreke ne lot…
Banesa perdhese,kthyer ne germadha,asnje ivenstim…
Minjet livadhisin,aty kane gjetur strehim…
Ne qender te fshatit,objekte te pushtetit lokal e kulturore…
Dikur te zhurmeshme sote kthyer ne “bunkere…!”
Nje shkolle e mesme bujqesore gumzhinte nga maturanet…
Shume fshatra aty prisnin agranomet e ardhshem…
Dikur parcelat te “vizatuara”,jo per dekor…,
Sote kthyer ne gjimbaç,ferra,s’punon me traktor…
