Mendimet i shkyne friga
I bane cope cope
dhe i lene si zhelet ne terr
ti marr era e diku ti tret
e si kale qe jelet ja merr era
zhduken si rrebele e kthehen
si mjerane
mendimet t’rame nga dynjalleku
te ligshtat nazemadhe
mendimet I shkyne friga
te tremuna si fmij te uritun qajne
une I tres I hup I hjek prej vedit
I largoj si smundje
dhe ne erene e luleve lage me vese
nadjeve
çil mendjen dhe I hape deren t’bukures
diteçeleses fllad pranvere!
