Pas shume e shume vitesh ke hardhur me pushime
ne qytetin tone te bukur e para mikja ime
shkoje bregut te detit plazhit te ujte e ftohet
ngadal kembe zbathur mbi reren e ngrot
Me duket si surpriz a ndoshta rastesi
se ketu u njohem ate ver mengjes
ishim shume te rinje e te mbushur me shpres
endrren qe filluam na i pren ne mes
U gjendem perball dhe syve su besoja
me ngriu shikimi dhe qeshja ne buz
e humba ku ishja dhe ke do takoja
te kerkova falje zemren ta lendova
Njezet vite kishin kaluar
me ne qytet nuk ishim par
lotet rreshqisnin tu mblodhen ne mjeker
dhe ashtu u ndame pa then asnje fjal
Po te pyeste djali mami pse perlotesh
ti ecje trishtushem dhe koken mbas e mbaje
boshllekun qe kishje me mua ta ndaje
me te pare nuk ngopesh qaje vetem qaje
Sa shpejt shkuan vitet si dallget e detit
emrat qe lame shkruar kerkuam po si gjetem
shkojn dhe ikin çiftet siç iken dhe jeta
fshijen emrat qe gjejne shkrojn emrat e vete
Diku mban fshehur fotografin
ajo vjen dhe zbehet si e pa vler
dhe kenget qe kendonim ngelen ne kitar
po thell ne zemer i ruajm si te marr
