Nuk po e kuptoje as vete kete dite sote…
Kujtova vendlindjen,syte mu mbushen gjithe lot…
Nuk di pse ne mendje me erdhi vetem Nena…
Para syve mu shfaq fytyra e saj,
shkelqente nga bukuria…
U ngrita shpejte qe ta perqafoja…
Si era iku Ajo,atje “ku banon akoma..!”
I lumtur kushdo qe e ka nenen prane…
Lote,dhimbje,mall, per dike qe fytyren ja ka “harruar…”
Nene,moj breteresha e shtepise,sa shume me mungon…
Te kishja mundesi,te ulesha ne gjunje,te puthja ate dore…
Kujtoj kohen time te vegjelise…
Ate kohe,kur prane teje ulesha e pija sise…
Ne ate shtepi te perveluar nga malli dhe per baban…
Qe asnjehere fytyren atij nuk ja kishja pare…
Eh,ne ato vite nuk kutoja pse ti rrije me rroba te zeza…
Edhe pse ishje shume e re,sa kishje kaluar te pesedhjetat…
Kaluan 62 vjet,muaj gusht, qe u ndave nga ne femijet…
Ike me plage ne zemer,na le te gjithe jetim…
Tek “Çuka e Plakut”,ulesha,prisja Nenen gjith diten kot… Zemera ime e vogel qante,nga syt derdheshin lot,lot dhe vetem lot…
Fier,16 Gusht 2023 !
