Porosia e nënës për djalin-Veronika Leshi


Me erdhe nga qielli ti nena ime

Me erdhe si leshon hane rrezet e ngrohta

Gjithmone me thojshe mos bane gabime

Se sot te rrejne njerzit e kesaj bote

Ece ne rrugen tande pa ba mekat

Atehere ke te drejte me ece me koken l’art

Se ne te gjithe dhe gabojme

Po ka rendesi qe gabimet ti pranojme

Te theme nana mos shiko jeten e shkuar

Por shiko perpara per ta ndertuar

Cdo gja e keqe duhet harruar

Mos ja ven veshin kush te ka lenduar

Bir ka shume njerze qe te provokojn

Por rrugen tande ti vazhdo

Atehere do te bahesh djal me mend

Futi ne zemren tande fjalet e mija te xejne vend

Biri ime do ra kuptosh mandej ca eshte jeta

Per ata kohe qe perjetove

Kuptoj pak fjalet e mira nga te vjetrat

Duhet ti marrim.pak dhe nga ato.

Dhe nga gezimet e kota mos fluturo

Bir po te theme gjithe kto mesime

Po te jap nga shpirti fjal te ngrohta

Maj mend kto fjalet e mija

Shko perpara me porosin time

Do te jesh njeri i respektueshem dhe i mire

Kudo ku te shkosh do te jesh I lire

Me urrejtje dhe nerva nuk nxere asnje gja

Ne qofte se porosit e nanes i shkel me kambe

Kur te vijne mendte do te jet shume vone